// REFLEKSJONER I NATTEN: HVORDAN KAN NOEN HA RETT ELLER GALT?

Jeg er i mitt dype hjørne, og fikk lyst til å skrive om noe som jeg til stadig vekk filosoferer over. Hvordan kan egentlig noen ha rett eller galt?

Veldig ofte skaper vi mennesker voldsomme diskusjoner og debatter og baserer det hele på at vi har rett, og at den andre parten har galt. Men hvordan går det egentlig ann?

Hvis jeg har fire mennesker på besøk, og to av de sier at de synes jeg ser trist ut, mens de resterende to synes at jeg ser glad ut, hvordan går man fram for å finne ut hvem som har rett og hvem som har galt uten å kunne spørre meg om svaret? Grunnen til at jeg tar dette som eksempel er fordi veldig ofte kan man ikke finne noe fasittsvar, men likevell hevder noen at de har rett og at andre har galt. I eksempelet jeg nevnte ovenfor kunne diskujosnen over hvem som hadde rett og hvem som hadde galt fortsatt i timesvis, uten noe annet enn to forskjellige synspunkter å basere diskusjonen på. Jeg mener at ingen av de fire tok feil, og at ingen av de fire hadde rett. Hvorfor?




Fordi når alt kommer til alt handler det bare om oppfatning, og ingen kan oppfatte noe "feil" mener jeg. Sett at jeg kunne svart at jeg verken var glad, eller trist. Hvorfor kunne det her oppstå to ulike oppfatninger når det de observerte var det samme? Jeg tror at det du oppfatter avhenger av tidligere opplevelser og ulike synsvinkler. Jeg kan f.eks smile på et bilde, men hva du oppfatter avhenger av vinkelen du ser bildet fra. Ser du bildet opp ned kan det jo se ut som en surmunn.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg ofte observerer hvor ubevisste folk er på at andre kan ha en annen oppfatning og synsvinkel enn de selv. Man tar det liksom som en selvfølge at andre ser akkurat det samme som en selv.

Synes spesielt det er interessant når jeg observerer folk diskutere religion, og hvilken religion som er den "rette". Jeg undrer meg fremdeles over hvordan det er mulig at en religion skal være mer rett enn en annen? Vet at dette er kontroversielt tema å ta opp. Men jeg synes det er interessant å ta opp dette. Religion er jo noe man tror på, og et syn man har på livet. Så hvordan kan det være feil? Personlig synes jeg at det er fantastisk at vi har forskjellige religioner, skjønner ikke hvorfor det krangles så mye over hvilken som er rett og hvilken som er gal. Hva om alle religioner er rett? Alle religioners budskap er ikke så veldig forskjellig, den eneste forskjellen er at det kom fra forskjellige budbringere. Skjønner ikke hvorfor vi mennesker alltid skal krangle over hvem som har rett og hvem som har galt.

Hadde en morsom diskujon på jobben her om dagen. Diskusjonen dreide seg om hvilket land som var best å bo i. Og en av de deltagende i diskusjonen kom med den påstanden at Norge var et dårlig land å bo i fordi det var et kvinnedominert land. Denne påstanden ble presentert som et faktum. Jeg kunne svart med "Nei, det er det ikke", men da ville vi blitt sittende og si "nehei" "joho" fram og tilbake. Jeg som elsker slike diskusjoner heiv meg på med en gang. Isteden for å komme med motargumenterende påstander stillte jeg vedkommende spørsmål for å finne ut hvorfor han mente slik som han gjorde. Fant til slutt ut at vedkommende opprinnelig kom fra et annet land hvor menn dominerte. Så spurte jeg han om han tror at jeg ville syntes at Norge er kvinnedominert? "Nei, for du er jo oppvokst her". Netopp sa jeg, du mener det du gjør fordi du er vokst opp med at noe annet enn det som er "normalt" her, med andre ord kan det ikke presenteres som et faktum, det er jo bare din synsvinkel.

Mener ikke at denne påstanden er verken feil eller rett, det er bare vedkommenes opplevelse av Norge, og hannes personlige synspunkt. Som igjen er basert på tidligere opplevelser.

 

Hva er egentlig poenget mitt? I steden for å bruke masse tid og energi på å diskutere hvem som har rett og galt, still heller de rette spørsmålene for å finne ut av hvorfor vedkommende mener som han eller hun gjør. Da vil man som regel finne fort ut at alt handler om synspunkter og ikke faktum hvor noen kan ha rett eller galt.




Det var dagens visdomsord fra meg, nå er det natt.

 

Sov godt folkens!

Signature Fonts

// TØRR DU Å BRYTE USKREVNE NORMER OG REGLER?

 Har bestemt meg for å skrive om noe som jeg har tenkt og fundert over mange ganger, og rett og slett undret meg over.
Har du noen gang lagt merke til at vi lever i et samfunn bygd opp av tusenvis av uskrevne normer og regler?

Det jeg mener med uskrevne regler er de sosiale normene vi følger som i grunn ikke står nedsrkevet noen plass.
F.eks "ikke snakk med mat i munn", "respekter de som er eldre enn deg" eller "ikke gå ut døra uten klær".  En hel del av disse uskrevne reglene er lagd for en grunn,
det hadde vært kleint om noen plutselig spradet naken rundt ute i offentligheten. Noe som foresten minner meg på en episode jeg opplevde på sommerferie i Oslo i 2011. Var påbesøk hos veninna mi, og ble godtesyk på kvelden så vi bestemte oss for å gå på Deli, som lå rett over gata fra leiligheta. Bydelen er St.hauen, med andre ord et normalt strøk. Da vi går ut fra Deli ser jeg to spliter nakne mennesker som står å tar seg en sigarett ca. 10 meter foran meg. Måtte nesten blunke to ganger for å være sikker på at jeg ikke så syner. Siden jeg er så nysjerrig av meg måtte jeg gå bort å spørre hvorfor de var nakne. De fortalte at de var nudister, og at det føltes befriende å kunne være naken offtentlig. Selv om jeg ikke deler samme tankegang så kan jeg forstå de. Men må ærlig innrømme at jeg ble tatt litt på senga, var en utrolig rar opplevelse. Mange av disse normene og reglene går rett og slett på sosiale normer,
og noe egner deg seg rett og slett ikke gjøre. Om noen vil være naken offentlig, så burde de heller lage seg felles steder, som f.eks nudiststrender osv. Det lever jo andre mennesker i samfunnet som kanskje ikke vil se disse nakne menneskene uanmeldt.

 




Disse uskrevne reglene har vi alle lært, og de er skapt av oss selv for å kunne leve sammen i et samfunn. Men må helt ærlig
si at mange av disse reglene undrer jeg meg over, og er svært uenig i. Synes at mange av disse reglene har skapt normer som
kanskje ikke er like fornuftige, og noen hører kanskje fortiden til.

Det er f.eks vanlig å spørre folk når man møtes om de har det bra. Synes det har blitt en sånn "vane" at man spør
uten å i det hele tatt huske på hva disse ordene betyr, og uten å virkelig bry seg om denne personen har det
bra eller ikke. En annen uskreven regel vi har, spesielt her i Norge er at vi ikke er utadvendt når det kommer til følelsene
våre. Så om noen spør om det går bra så svarer vi gjerne "Går kjempebra", selv om det kanskje egentlig ikke går så bra.
Om noen faktisk sier at de ikke har det bra har jeg ofte opplevd at folk blir litt paff, de vet nesten ikke hva det skal si.
Det forventes at når man spør noen om det går bra så skal man svare at det gjør netopp det. Personlig synes jeg dette er rart,
og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi har skapt slike normer som dette.

Hvorfor kan man ikke være ærlig om følelser? Synes barn er så fantastisk. De gråter når de er trist, de brøler når de er sinte,
og de ler og viser glede når de er glade. Voksne mennesker viser som oftest følelser når de er glad, og har for vane
å ta på seg en maske og holde det for seg selv at de ikke har det bra. Feier så klart ikke alle under en kam her, mange
er flinke å vise følelser og føler at det er naturlig, men snakker nå på general basis. Hvis man har en dårlig dag eller står ovenfor en vanskelig situasjon hvorfor ikke bare være åpen om det?

 




En annen uskreven regel som jeg aldri har likt er at man må vise eldre respekt. Hvorfor må man det? Er det slik at jo
eldre man er jo mer visdom har man så da må man respektere de som er eldre? Alder er jo bare et tall, er mange voksne
mennesker som oppfører seg som om de skulle vært betydelige mye yngre. Synes ikke det er slik at alle de som er eldre enn deg
fortjener din respekt. Min personlige mening er at ALLE mennesker bør behandles likt, alle fortjener å respekteres, både
unge som gamle. Synes ikke at kun eldre bør respekteres av de som er yngre.

Håper du ikke missforstår mitt budskap. Synes det er mange uskrevne regler som gjørr god nytte for seg, men synes også mange
kan hindre oss i å være den vi er eller svelge ting vi ikke vil svelge bare på grunn av at det er en uskreven regel som eksisterer
i samfunnet som muligens er skapt flere århundrer tilbake. Samfunnet har endret seg siden mange av disse reglene ble skapt,
mener at noen må stoppe opp og endre disse reglene som hindrer oss i å være den vi ER. Heldigvis har vi endret mange av disse reglene opp igjennom tiden. Før var det f.eks slik at kvinner måtte være feminene og dannet, det var uhørt at en kvinne tok seg en sigarett, eller bannet. Nå har vi kommet så langt at det ikke er store forskjeller. Men har opplevd å høre at jeg må slutte å snuse for det ser så stygt ut på kvinner. Og da tenker jeg; ser det ikke like stygt ut på menn i såfall? Hvorfor ser det styggere ut på en kvinne? Heldigvis har jeg bare opplevd å få høre den kommentaren minimalt med ganger.


Ble du provosert av dette eller er du kanskje enig? Er veldig nysjerrig på hva DU mener og tenker.

 

 


Signature Fonts

Inspirasjonstekst; Å være glad i seg selv

 




Jeg har lyst til å dele en tekst med dere som jeg skrev for ca. et år siden.Teksten er et svar på min definisjon av å være glad i seg selv. Jeg brenner veldig for å inspirere andre til å bli sin egen beste venn.I en undersøkelse ble det bevist at om du ber noen om å skrive på en lapp de tre viktigste personene i sitt liv, vil 99% skrive ned familiemedlemmer eller venner. Ingen nevner seg selv?!Jeg vil at du skal innse at DU er den viktigste personen i ditt liv. 



Å være glad i seg selv er:

 


Å vite at du er unik;

I stedetfor å sammenligne deg selv med andre,husk på at hver og en av oss er unik, inkludert deg selv.Det finnes kun enutgave av akkurat deg.Det er ingen grunn til å sammenligne deg selv med andre, verken venner, familie,kollege reller andre kjennte/ukjennte. Å sammenligne seg selv med andre er som å sammenligne snøkrystaller, du vil aldri finne en make.

En fin måte å se på det er å se for seg at alle mennesker er en del av et stort puslespill. Ingen av brikkene er like, alle har forskjellig form eller farge. Ingen av de andre brikkene i puslespillet kan ta plassen til brikken oppe i høyre hjørne. Tre av brikkene i midten prøver febrilsk å passe inn i høyre hjørne men uten hell. Brikkene blir fra seg fordi de så gjerne vil stå dær. De glemte av at de har sin egen plass, og at alle brikkene må til for å gjøre puslespillet komplett. Vi har alle vår plass i vennegjengen, familien og verden. Det er ingen grunn til å kjempe om plassen.

Se for deg at en jente ved navn Lisa har en besteveninne som heter Anne.Lisa sammenligner seg selv med Anne i gymtimene og blir kjempe lei seg da hun ser at hennes veninne Anne er mye bedre enn henne i fotball. Anne igjen, sammenligner seg selv med Lisa og får dårlig selvtillit fordi Lisa er så utrolig mye bedre enn henne i Dans. Poenget er at vi er alle gode i noe, alle har et talent. Men vi får aldri gleden av det talentet hvis vi konstant fokuserer på det vi er dårlige i, isteden for å utvikle det naturlige talentet vi har fått. Ingen er god i ALT.





Å sette grenser

Hvis du er glad i deg selv setter du også grenser for deg selv, og å tørre å si "Nei".Jeg har eget utrykk for dette, jeg kaller det å være en "Positivt egoist". Hvis du ikke kan hjelpe deg selv, hvordan kan du da hjelpe andre?

Det er så mange av oss som har vanskelig for å sette oss selv først.En venn trenger noen å snakke med, en annen venn trenger også hjelp, i tilegg trenger et familiemedlem også din hjelp.Du har egentlig alt for mye å gjøre selv, og har ikke tid. Men gang på gang stiller du opp med et smil som den barmhjertige samaritanen du er.

Og sånn fortsetter du helt til du bokstavelig talt har glemt helt av deg selv og dine egne behov. Jeg ville ikke at noen skal missforstå budskapet mitt å tro at jeg oppfordrer folk til å være en egoist.Men hva er egentlig definisjonen på en egoist? I dagligtale brukes begrepet egoist som et synonym med hensynsløs og irrasjonel adferd.Oppfordrer på ingen måte noen til å oppføre seg hensynsløst ovenfor andre. Det er derfor jeg liker begrepet positiv egoist.Og med det så mener jeg å leve først og fremst for seg selv, ikke for andre.Jeg mener at man aldri vil få det bra med seg selv hvis man neglisjerer sine egne behov for å hjelpe andre konstant.

Mener selvsagt at man skal stille oppforandre, det er en utrolig fin ting å hjelpe andre mennesker, så mye som man kan og så mye man har kapasitet til.Men det går en grense, og det handler om å ikke gå over den grensen.


Oppfordrer deg til å tørre å si nei når du føler at du egentlig ikke har tid og energi til andre. Å tørre å si nei en gang iblandt vil styrke deg og ditt forhold til deg selv. Og det er jo så mye bedre å hjelpe andre når du virkelig har lyst til det, i motsetning til å hjelpe noen bare fordi du ikke tørr å si nei fordi du er redd for deres reaksjon. En sann venn vil ta et nei for et nei. Når du begynner å tørre å si nei vil du ofte oppdage hvem dine virkelige venner er, noe som jeg ser på som et stort pluss.

 



Å sette av tid til å gjøre noe du elsker

Tillat deg selv å sette av tid tilå gjøre noe du oppriktig elsker å gjøre. Alle har forskjellige aktiviteter som gir de glede og overskudd. For noen er det trening, for andre er det å danse, være kreativ osv.

Det er ingenting som er bedre enn å drive med aktiviteter som gjør at du glemmer tid og sted, og forsvinner i din egne lille verden. Jeg tror at mennesker som gjør ting de elsker er mye lykkeligere enn de menneskene som gjør ting de "burde" eller "må" framfor å gjøre det de egentlig vil. Når man bare gjør det man må og bør så lever man ikke lenger i nåtiden men konstant i framtiden og det som skjer i morgen. Glem i morgen og nyt dagen i dag. Lev!

 


Ta dine egne valg

 Hvis du er glad i deg selv så tar du dine egne avgjørelser, valg og beslutninger, basert på hva DU vili motsetning til å ta valg basert på andres ønsker og drømmer for deg. Lytt til dine egne ønsker å ta valgene i ditt liv basert på det netopp du har lyst tilå gjøre.

Jeg vet at det kan være veldig vanskelig å ta sine egne valg, spesielt når det kommer til forventninger fra familie og foreldre som vi ikke vil skuffe. Foreldre som er overengasjerte i å bestemme over barnas valg i livet har narcisisstiske trekk og ser ikke på barnet som en et eget individ, men som en forlengelse av seg selv. Det barna deres gjør handler om deres status. Din lykke spiller ingen rolle. Andre foreldre gjorde ikke det de egentlige ville ogprøver derfor å overtale barna deres til å gjøre det de alltid ønsket å gjøre for åfå tilfredstillt et eget behov.Foreldre som elsker sine barn helhjertet vil bli lykkelige av å se sitt barn gjøre det de har lyst til.


Ta dine egne valg, gjør det du har lyst til. I værste fall ender du opp som den typen foreldre som presser barna dine til å gjøre det du egentlig ville da du var ung. Følg dine drømmer!

 


Ta ansvar for dine egne følelser og rekasjoner

Ta ansvar for dine egne følelser og reaksjoner isteden for å skylde på andre.Vi gjør det alle sammen..vi bærer på en stor gammel ryggsekk av følelser, jo lengre du går rundt med denne ryggsekken jo tyngre blir den.

Å ta ansvar for egne følelser kan være veldig vanskelig, spesielt hvis vi har opplevd noe grusomt eller traumatisk. Du kan aldrie ndre hendelsen eller slette vonde minner, men du kan endre følelsene relatert til minne/hendelsen.


Mange kan slite med sinne og oppleve å være lett irritabel for grunner man selv ikke vet. Andre ganger vet vi hvorfor vi opplever negative følelser og kan relatere de til en tidligere hendelse, og noen ganger aner vi ikke hvorfor følelsene oppsto. Det er ikke det viktigste, det spiller ingen rolle hvordan de oppstå, da gir vi fortiden oppmerksomhet. Det viktigste arbeidet i forhold til følelser skjer i nåtiden, og med å akseptere det vi føler. Veldig mange mennesker fortrenger det de føler fordi de tror at det er dumt å desstruktivt å føle slike negative følelser. Det som er enda mer destruktivt er å fortrenge de, det eneste som skjer da er at de dukker opp igjen og igjen helt til vi har akseptert de.

Jeg trorv eldig mange er redde for å akseptere følelser fordi de tror at da slipper de disse følelsene til og må føle på de i evig tid. Men når vi aksepterer følelser så vil de etterhvert bli lettere og lettere for så å forsvinne, avhengig av hvor intenst du jobber med følelsene og hvor mye du tillater deg selv å føle. Hvis du føler for å brøle, gråte, være sint, så gjør det. Få det ut, du vil garantert føle deg mye lettere etterpå.


Den eneste fellen her kan være å gå inn i en offer rolle og sitte å synes synd på seg selv. Det er helt greit å synes synd på seg selv, alle følelser må bli akseptert. Men det er ikke særlig konstruktivt å synes synd på seg selv i flere tiår. Hvis noen ønsker mer info om hvordan de kan jobbe med å komme ut av en offer rolle så kan jeg skrive mer om det. Og jeg oppfordrer deg absolutt til å oppsøke en profesjonell hvis du har opplevd noe traumatisk.






 


Affirmasjoner

Å elske seg selv er å gi seg selv positive affirmasjoner daglig. Hva er en affirmasjon? En affirmasjon er et verktøy vi kan bruke for å endre vår mentale holdning. Hver og en av tankene du har om deg selv er en affirmasjon.

La oss si at du ser deg selv i speilet på badet, og tenker for deg selv  "Jeg ser grusom ut". Dette er et eksempel på en affirmasjon, bare at denne affirmasjonen er negativ. Om du tenker "Jeg ser fantastisk ut", så er dette et eksempel på en positiv affirmasjon. Hva om du leser dette og tenker "Men jeg er jo stygg, skal jeg lyge til meg selv?". Da vil jeg si at det er ikke nødvendigvis et faktum at du ser stygg ut, men fordi du har gitt deg selv denne negative affirmasjonen dag etter dag så har du gjort det til din virkelighet, du har bekreftet det så mye til deg selv at du til slutt tror på det.

Jeg har en veninne som er utrolig vakker, alle gir henne komplimenter for hennes utseende. Men selv så gråter hun når hun ser seg i speilet og affirmerer til seg selv hvor stygg hun er. Det er ikke virkeligheten, men for henne så er det det. Hun har skapt seg en egen virkelighet og ser ikke virkeligheten slik den egentlig er. Å starte med å affirmere positive bekreftelser til deg selv vil hjelpe deg til å få tilbake selvtilliten igjen og se det som andre ser når du ser deg i speilet. Kan også skrive mer om dette tema hvis noen ønsker det.





Aksepter deg selv

Hvis du virkelig vil være glad i deg selv så må du akseptere deg selv,hele deg. Hver eneste sideav deg selv som du missliker eller prøver å skjule fra verden.Jeg hører så ofter utrykket "ingen er perfekt". I følge hvem? Og hva er det å være perfekt? Hvordan kan vi alle måles og evalueres av en felles standard for hva det er å være perfekt når vi alle er ulike? Det er idioti spør du meg. Vi er alle perfekt!

Alle dømmer seg selv, og alle dømmer andre. Og det er hær problemet ligger. Vi er så redde for å bli dømmt at vi ikke tørr å være oss selv slik som vi er. Hva gjør det egentlig om andre dømmer deg? Den største friheten som finnes er å akseptere seg selv slik som du er. Om du virkelig aksepterer og lærer å bli glad i deg selv slik du er så vil du ikke bry deg om at andre dømmer deg, og det kaller iallefall jeg frihet. Tenk så mye unødige bekymringer og tanker vi bruker på å tenke over hva andre syns om oss.

Men den største fienden når det gjelder å dømme er oss selv. Vi dømmer oss selv. Når vi lærer oss selv å akseptere oss selv og ikke lenger dømmer oss selv så vil vi ikke bekymre oss over hva andre tenker om oss. Hvordan kan du stoppe å dømme deg selv? Vær ekstra bevisst på dine tanker, og ta deg selv i øyeblikket hver gang du observerer negative tanker rettet mot deg selv. Spør deg selv hvorfor du dømmer deg selv og hvorfor du tenker så negativt om deg selv. En annen metode er å legge merke til hva vi dømmer andre for. Ofte vil vi få oss en aha opplevelse. Neste gang du dømmer noen, spør deg selv hva du dømmer de for? Du vil fort oppdage at det du dømmer andre for egentlig er en del av deg selv og noe du dømmer deg selv for. Mange vil kanskje være veldig uenig hær, men prøv å vær ærlig med deg selv så tror jeg vil du vil oppdage at det du faktisk dømmer andre for er aspekter av deg selv som du ikke har akseptert hos deg selv.

Noen blir kanskje provosert av å lese det jeg netopp og mene at det er umulig å ikke dømme enkelte. F.eks hvordan kan man la vær å dømme en innbrudstyv? Hvis man dømmer en innbrudstyv dømmer man jo egentlig ikke personen, men handlingen. Men selv det er rart spør du meg. Hvordan kan man dømme andres handlinger når man ikke er i den personens sko? Vi aner jo ikke hva de har opplevd eller hvorfor de handler som de gjør. Synes det blir feil å kategorisere noen som "ond" uten å vite mer om personens bakgrunn. De som kategorisere som ond er i mange tilfeller psykisk syke eller har opplevd noe ekstremt grusomt i barndommen som gjør at de har stengt av følelsesregisteret sitt og dermed ikke føler det samme som oss andre. De er jo syke, hvordan kan man dømme det? Isåfall burde man heller dømme systemet som ikke fanger opp og gir disse menneskene hjelp.







Omgi deg selv med positive mennesker

Kutt kontakten med mennesker som er negativ og utmattende. Noen mennesker har bare ingenting positivt å komme med og klarer ikke å komme ut av sin desstruktive og negative bobble. Det er helt greit, det er deres valg. Men det vil ikke gi deg noe som helst å omgås slike mennesker, det vil kun gjøre deg sliten og trøtt. Spesielt folk som alltid kommer til deg for å få hjelp, og kommer tilbake ti ganger med samme problem. Disse menneskene vil ikke ha hjelp, de vil klage og suttre, de vil ha det fælt. Ikke la deg selv bli dratt ned av disse menneskene. Snakker selvfølgelig ikke om de som har en dårllig dag i blandt, det har vi alle. Jeg snakker om de menneskene som har en dårlig dag HVER dag. Kutt de ut av livet ditt og tilbring heller tid sammen med de som tilfører positive opplevelser inn i din hverdag.

Dette er overhode ikke noen oppskrift på noen slags måte, det som funker for meg funker kanskje ikke for deg. Men jeg håper at dere fikk inspirasjon eller at noe av det jeg skrev kan hjelpe noen av dere.

Om dere ønsker at jeg skal skrive mer om slike tema, eller et spesifikt tema så si ifra.

 

Hva tenker dere ?

dw12dt

Signature Fonts
hits