// TØRR DU Å BRYTE USKREVNE NORMER OG REGLER?

 Har bestemt meg for å skrive om noe som jeg har tenkt og fundert over mange ganger, og rett og slett undret meg over.
Har du noen gang lagt merke til at vi lever i et samfunn bygd opp av tusenvis av uskrevne normer og regler?

Det jeg mener med uskrevne regler er de sosiale normene vi følger som i grunn ikke står nedsrkevet noen plass.
F.eks "ikke snakk med mat i munn", "respekter de som er eldre enn deg" eller "ikke gå ut døra uten klær".  En hel del av disse uskrevne reglene er lagd for en grunn,
det hadde vært kleint om noen plutselig spradet naken rundt ute i offentligheten. Noe som foresten minner meg på en episode jeg opplevde på sommerferie i Oslo i 2011. Var påbesøk hos veninna mi, og ble godtesyk på kvelden så vi bestemte oss for å gå på Deli, som lå rett over gata fra leiligheta. Bydelen er St.hauen, med andre ord et normalt strøk. Da vi går ut fra Deli ser jeg to spliter nakne mennesker som står å tar seg en sigarett ca. 10 meter foran meg. Måtte nesten blunke to ganger for å være sikker på at jeg ikke så syner. Siden jeg er så nysjerrig av meg måtte jeg gå bort å spørre hvorfor de var nakne. De fortalte at de var nudister, og at det føltes befriende å kunne være naken offtentlig. Selv om jeg ikke deler samme tankegang så kan jeg forstå de. Men må ærlig innrømme at jeg ble tatt litt på senga, var en utrolig rar opplevelse. Mange av disse normene og reglene går rett og slett på sosiale normer,
og noe egner deg seg rett og slett ikke gjøre. Om noen vil være naken offentlig, så burde de heller lage seg felles steder, som f.eks nudiststrender osv. Det lever jo andre mennesker i samfunnet som kanskje ikke vil se disse nakne menneskene uanmeldt.

 




Disse uskrevne reglene har vi alle lært, og de er skapt av oss selv for å kunne leve sammen i et samfunn. Men må helt ærlig
si at mange av disse reglene undrer jeg meg over, og er svært uenig i. Synes at mange av disse reglene har skapt normer som
kanskje ikke er like fornuftige, og noen hører kanskje fortiden til.

Det er f.eks vanlig å spørre folk når man møtes om de har det bra. Synes det har blitt en sånn "vane" at man spør
uten å i det hele tatt huske på hva disse ordene betyr, og uten å virkelig bry seg om denne personen har det
bra eller ikke. En annen uskreven regel vi har, spesielt her i Norge er at vi ikke er utadvendt når det kommer til følelsene
våre. Så om noen spør om det går bra så svarer vi gjerne "Går kjempebra", selv om det kanskje egentlig ikke går så bra.
Om noen faktisk sier at de ikke har det bra har jeg ofte opplevd at folk blir litt paff, de vet nesten ikke hva det skal si.
Det forventes at når man spør noen om det går bra så skal man svare at det gjør netopp det. Personlig synes jeg dette er rart,
og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi har skapt slike normer som dette.

Hvorfor kan man ikke være ærlig om følelser? Synes barn er så fantastisk. De gråter når de er trist, de brøler når de er sinte,
og de ler og viser glede når de er glade. Voksne mennesker viser som oftest følelser når de er glad, og har for vane
å ta på seg en maske og holde det for seg selv at de ikke har det bra. Feier så klart ikke alle under en kam her, mange
er flinke å vise følelser og føler at det er naturlig, men snakker nå på general basis. Hvis man har en dårlig dag eller står ovenfor en vanskelig situasjon hvorfor ikke bare være åpen om det?

 




En annen uskreven regel som jeg aldri har likt er at man må vise eldre respekt. Hvorfor må man det? Er det slik at jo
eldre man er jo mer visdom har man så da må man respektere de som er eldre? Alder er jo bare et tall, er mange voksne
mennesker som oppfører seg som om de skulle vært betydelige mye yngre. Synes ikke det er slik at alle de som er eldre enn deg
fortjener din respekt. Min personlige mening er at ALLE mennesker bør behandles likt, alle fortjener å respekteres, både
unge som gamle. Synes ikke at kun eldre bør respekteres av de som er yngre.

Håper du ikke missforstår mitt budskap. Synes det er mange uskrevne regler som gjørr god nytte for seg, men synes også mange
kan hindre oss i å være den vi er eller svelge ting vi ikke vil svelge bare på grunn av at det er en uskreven regel som eksisterer
i samfunnet som muligens er skapt flere århundrer tilbake. Samfunnet har endret seg siden mange av disse reglene ble skapt,
mener at noen må stoppe opp og endre disse reglene som hindrer oss i å være den vi ER. Heldigvis har vi endret mange av disse reglene opp igjennom tiden. Før var det f.eks slik at kvinner måtte være feminene og dannet, det var uhørt at en kvinne tok seg en sigarett, eller bannet. Nå har vi kommet så langt at det ikke er store forskjeller. Men har opplevd å høre at jeg må slutte å snuse for det ser så stygt ut på kvinner. Og da tenker jeg; ser det ikke like stygt ut på menn i såfall? Hvorfor ser det styggere ut på en kvinne? Heldigvis har jeg bare opplevd å få høre den kommentaren minimalt med ganger.


Ble du provosert av dette eller er du kanskje enig? Er veldig nysjerrig på hva DU mener og tenker.

 

 


Image and video hosting by TinyPic

9 kommentarer

odaemili3

13.01.2013 kl.17:58

Det er jo en lov imot å være naken i offentligheten:p

Amanda Benzerara Theodorsen

13.01.2013 kl.18:02

odaemili3: Tydeligvis er det ikke alle som følger den :P

Myamazingworld

13.01.2013 kl.18:06

Haha, morsom opplevelse du har hatt da! :o

Julieeee

13.01.2013 kl.18:10

Haha!

Cecilie T

13.01.2013 kl.18:11

Eg trur eg gjør det kvar dag eg er på skulen :P Tihi......

Amanda Benzerara Theodorsen

13.01.2013 kl.18:18

Myamazingworld: hehe, ja den går ikke i glemmeboka med det første :P

Ranja - kommenterer tilbake!

13.01.2013 kl.20:25

litt enig !

Christina

13.01.2013 kl.20:50

jeg er enig i den med å vise følelser, og det er noe mange ikke gjør. Jeg viser heller ikke følelser offentlig, i alle fall ikke de negative sidene, men der har jeg mne egne personlige grunner og vil ikke at noen skal synes synd på meg, så da sier jeg ikke alltid hvordan jeg føler det. men det er uansett en rar norm ...

Amanda Benzerara Theodorsen

13.01.2013 kl.20:59

Christina: Ja jeg skjønner deg. De fleste av oss er jo blitt lært opp til dette ved å se på foreldre, og resten av omverdenen, så å bryte ut av det mønsteret kan virkelig være vanskelig og ukomfortabelt. Jeg var selv slik før, viste bare følelser til de som sto meg aller nærest. Nå har jeg begynnt å tørre å snakke ut åpent om følelser som er negative. Det er utrolig deilig å bare få det ut. En måte å unngå at folk synes synd på deg er å ta ansvar for det en føler, og ikke skylde på andre. Selv om det ikke er like lett bestandig

Skriv en ny kommentar

hits